Fra Østlandets Blad 11.11.01:

[Tilbake]

 

---

I lykkelig bakrus

Dra te` Drøbak, der kan de lage revy. I dag har revyensemblet god grunn til å være i lykkelig bakrus etter å ha levert den beste revyen i Drøbak Studiescenes moderne historie.

DRØBAK: Mange av skuespillerne gikk direkte fra «Åttemannsenka» på Oscarsborg til revyprøver i Drøbak Studiescene tidligere i høst. Kanskje har det vært en fordel å «være i farta» både for enkeltprestasjonene og dermed for hele ensemblet. Her kommer gamle ringrever og nye talenter og leverer prestasjoner, som gjør at vi glemmer at dette egentlig er en amatørrevy.
Gode tekster.
Instruktøren, Nina Brodersen har visst å utnytte potensialet som ligger i den enkelte. Hun lar de fleste får spille ut sine talenter og dermed har studiescenen plutselig mange «stjerner». Det er ikke bare Kjell-Morten Gustavsen, Cathrine Langlie og Helge Myklebust som drar lasset, slik det ofte har vært de siste årene. Øyvind Solli, Tone Skogsholt og Ann-Katrin Sjølstad er også fine karakterer, som tar`n helt ut sammen med flere andre unge på spinnesiden.
En revy blir sjelden bedre enn tekstmaterialet som ligger til grunn, men her har tekstene vært til stor inspirasjon. Alle idéer er ikke like originale og vi synes kanskje at det tidsvis er mye vatt i storslegga. Det er likevel tydelig at originalmaterialet er knadd og eltet for å foredle poengene og uttrykket. Plutselig fremstår små perler av noen tekster og store tablåer som fungerer etter hensikten. Men vi hadde bange anelser etter introduksjonsnummeret, hvor det var mye uforståelig tekst som ble kastet ut i salen og svært lite og dårlig regi på ensemblet.
Kjerringa med makta.
«Da`n derpå» er både lokal og nasjonal. Det ville ikke være en Drøbak-revy om det ikke blir sparket til dem som gjør forandringer i byen. Sånne som Olav Thon med planlagt hotell og konferanse-senter, blokkutbyggingen i åsen og planene om ennå flere tomme kirker. De sparker også dit det ikke skjer noen forandringer, som på Skorkeberg, hvor det ikke finnes annet enn mange boliger og på Måna, hvor det bare er en rundkjøring og påkjøring til undervannsveien.
Mange føler nok at kommunen står med åpne armer og venter på tilbudene fra eiendomskongen Thon. Nettopp det er også revyens beste nummer, i beste folklore-stil. Her hagler det med ironi som «kjerringa med makta, nå ble Drøbak slakta» med klar hentydning til ordførerens rolle. Hun blir morsomt og poengtert fremstilt av Cathrine Langlie, som er utstyrt med både stemmeprakt og scenesjarm.
Det er i det hele tatt mange friere til ordføreren og Drøbak. Disney-konsernet ønsker å gjøre byen om til en giga-opplevelse. Og nå er alt plutselig mye mer internasjonalt. Nok en flott ensemble-scene.
Fiskekakeopera.
De er kjent for å dyrke seg selv i Drøbak. Drikker øl på utestedene, snakker med rosene, pleier idyllen, suger seg i tenna og ser tiden fly. Både turistene og innbyggerne blir eldre med årene, fordi kommunen ikke evner å legge opp til sosial boligbygging og tilbud til de unge. I følge tekstforfatterne. Men Jan-Køre Øien er den samme. Billedkunstneren, bytegneren, lutefiskmuseumsdirektøren, potet-fyrsten og altmuligmannen fikk sin hyllest på scenen og gjennom lysbilder. Et uforglemmelig nummer er også det musikalske farvel med Gripstad fiskekaker. Bare det å lage en fiskekakeopera er en herlig idè.
De mobber Nesodden, ironiserer over bevegelser i tiden (Fett for Fred), privatiserer det meste av offentlige tjenester (Drøbak politi og storkiosk), lurer på hvor det er blitt av Venstre-mannen Terje Johansen etter valget, har herlige harselaser med NSBs telefontastetjeneste, verner om Oscarsborg og synes nokså synd på alle barna som ikke vet om det er mor eller far som skal ha dem i helgen. Og hvem er mor og far denne helgen?
Publikum synger med.
Drøbak-revyen er ikke blott til lyst. Studiescenen byr også på ettertenksomhet gjennom et barns samtale med månen om verdenssituasjonen. Inger Eriksen spør om hvilken time du ville kjøpe tilbake av livet ditt, hvis du fikk sjansen. En liten tankevekker. Det er også høstsonaten med de forhutrede sjeler.
Det er ingen grunn til å dvele ved smårusk i maskineriet, når det meste er på skinner. Ensemblet er godt forspent med gode sangere og kan glede seg over et band med masse driv. Og så er det en god idè å vise tekstene til flere av sangene på egen skjerm på scenen. Det drar opp stemningen ytterligere. Frogn-sangen får veggene til å vibrere.
Det er mange gode grunner til å besøke Drøbak også i den mørke årstiden. Drøbak-revyen er den viktigste før jul.
Revy
anmeldt av
OLE ENDRESEN
Drøbak studiescenes revy: «Da`n derpå»
Sted: Drøbak kino
Publikum: 160
Intruktør: Nina Brodersen
Musikalsk leder: Tom Chr. Holtnæs
Skuespillere: Mette-Lise Eng, Inger Eriksen, Wenche Furru, Kjell-Morten Gustavsen, Lene Haugland, Vibeke Holtnæs, Atle Hunnes Isaksen, Cathrine W. Langlie, Cecilie Langlie, Astrid Myklebust Kjellin, Helge Myklebust, Ann-Kathrin Sjølstad, Tone Skogsholt, Øyvind Solli og John Vedde.

[Tilbake]