Fra Østlandets Blad 9.11.03:

[Tilbake]

Trapper opp i Drøbak

Måkekvitter, fettsuging, drøbakreker og requiem for polet står på programmet for årets revy ”Vi trapper opp” med Drøbak Studiescene.

Ida Bergstrøm

DRØBAK: Måkene kvitrer i Drøbak kino. En diger trapp står på ”brygga”, og oppunder taket sitter et syvmannsorkester. Røyken velter ut fra scenen, litt for mye kanskje, for publikum vifter energisk med programmene sine og noen hoster litt. Salen vokser seg full av publikum.
Måkekvitringen dempes, lyset i salen går av. Årets revy fra Drøbak studiescene er i gang.
Fettsuging og Fedon
Det tar noen numre å dra det i gang sånn ordentlig. Revyartistene må bli varme i trøya først. Cathrine W. Langlie er fenomenal som den lille drøbak-reka blant de store, med tunga på snei og rekehodet på plass. Jan-Reidar Alden er flott som Per Aabel som skal lese fra eventyret ”Piken med svovelstikkene”, men roter seg litt bort i en fri assosiasjon rundt de vakre piker i stedet. Høydepunktet i første akt, og kanskje også hele revyen, er dog de tre sammenhengende numrene ”Tynne tanker”, ”La meg være tung”, og ”Følg med meg”. Igjen stråler Cathrine W. Langlie, denne gangen på fettsugingsklinikk. Sammen med legen, spilt av Helge Myklebust, fantiserer de om mat, deilig mat, mer mat. Men snart kommer Fedon Lindberg, spilt av Jan-Reidar Alden, og hans tilhengere til unnsetning. Som i en sekt forsvinner Cathrine og legen inn i dansen, fordømmer poteter og priser helsebrød.
Requiem for polet
Forestillingens andre store høydepunkt kommer også i første akt, i det dramatiske operainspirerte ”Requiem for polet”. – Det er så trist at det nesten ikke er til å holde ut, synger Helge Myklebust for fulle lunger. Tenk hvis de nå må reise til Nesodden og Ski… Verre kan det vel ikke bli. Konklusjonen i låta er at ”Her må drikkes mer og mer av fler”, tett etterfulgt av oppfordringen: ”Gå hver mann og kjøp alt som du kan”.
Første akt er ferdig, mor og datter puster lettet ut. – Sulten jeg, sier Gerd. – Det har jeg ikke tenkt på engang, svarer Anniken. Og før vi vet ordet av det er showet i gang på scenen igjen.
Den gylne maske
De helt store høydepunktene mangler i andre akt, men det er mange små gullkorn. Finalenummeret ”Hallo Drøbak” er en slags hyllest til elskede Drøbak, med dress, flosshatt og aftenkjoler. Men før vi får gå hjem skal det deles ut noen æresutmerkelser. ”Den gyldne maske”, som deles ut av Drøbak Studiescene i ny og ne, går til to damer som ”lever og ånder for kulturlivet i Frogn. En synger som en gudinne, den andre synger som ei kråke”. Cathrine W. Langlie og Gerd Holtnæs får hver sin gullmaske for god og tro tjeneste i mange år.
– Og nå skal vi gå og digge oss sjøl veldig mye, proklamerer revyartist Øyvind Solli, i det han og gjengen forsvinner av scenen, på vei til en velfortjent premierefest.